|
Nåken eg såg i gangen... |
Sånn bortsett frå at eg har hatt besøk av søstra mi i helga og vi hadde badtase-selskap, spelte spel, pusla puslespel og gjorde andre koselege ting i lag med andre koselege folk så har eg vore inn i ei dhup deppresiv periode. Den har bestått av styrketestar, innlevering og norskprøve. Men sidan eg no er ferdig med prøva og hadde ein bra dag i går, kan eg vel seie at depresjonen er forbi. Og blir eg ferdig med gyminnleveringa så har er uoffisielt juleferie. Må sjølvsagt framleis vere tilstades på skulen og på julefest og sånn, men null more stress. Når eg blir ferdig med innleveringa då...
Men no skal eg fortelle om ei hending som fann stad i går. hendinga varte kanskje i under eitt minutt, men likevel syns eg at den er verdt å forevige på bloggen:
Når vi øvde på norsk i fritimen før prøva i går vart eg og Anette så depressive at vi hellst ville hoppe ut vindauget å knekke foten slik at vi kunne sleppe prøva.
Då Anette skulle til å hoppe ut på taket utanfor vindauget på Sunninva sitt rom fann ho ut at dersom ho hoppa ville ho ha vorte våt på føta. Og det kunne jo ikkje austlandsjenta tåle. Så då vart det eg som skulle hoppe. På Vestborg er det ikkje lov til å opphalde seg på taket, men sidan eg var så deppresiv brydde eg meg ikkje om denne lova.
Men så hoppa eg jo då. Desverre så knakk eg ikkje foten. Men når eg akkurat hadde reist meg igjen ser eg til min store skrekk herr vaktmester klatre opp i ein stige til taket. I rein refleks forsøkte eg å stupe inn att vindauget før han skulle sjå meg, men sjølvsagt kom eg meg berre halvvegs inn.
Anette som sikkert ikkkje sjøna nokon ting hjalp meg og dra meg inn gjennom vindauget, men det må ha sett bra dumt ut dei sekunda eg hang der med beina ut og haudet inn. Heldigvis såg ikkje vaktmesteren det, for det ville jo berre vorte endå dummare.
Her har eg teikna ei skisse over hendinga:
dette hørest sikkert ikkje like morosamt ut som det var, men det får du tåle. Vil du lese noko du forstår kan du lese ei norskbok i staden. Eller ikkje...
_linda.